Derfor kommer svenskene til Norge for å jobbe

Nathalie Östergård savner ikke hjembyen Strängnäs, selv om Aftenposten har tatt med bilde av Lina Eklund og avgangsklasse Fö04 fra 2007, der seks av 24 elever dro rett fra skolen til Oslo for å jobbe. Selv er hun blitt i Norge. Også kjærligheten har hun funnet her - men han er fra Umeå. - Jeg har vel fem gode kompiser her, og alle er svenske. Ti om du regner med kjærestene deres, sier 21-åringen, som står ytterst til høyre på midterste klassebilderad.  Foto: JON HAUGE
Nathalie Östergård savner ikke hjembyen Strängnäs, selv om Aftenposten har tatt med bilde av Lina Eklund og avgangsklasse Fö04 fra 2007, der seks av 24 elever dro rett fra skolen til Oslo for å jobbe. Selv er hun blitt i Norge. Også kjærligheten har hun funnet her – men han er fra Umeå. – Jeg har vel fem gode kompiser her, og alle er svenske. Ti om du regner med kjærestene deres, sier 21-åringen, som står ytterst til høyre på midterste klassebilderad. Foto: JON HAUGE

Høy arbeidsledighet blant ungdom i Sverige fører til økt arbeidsinnvandring til Norge.

Nathalie Östergård (21) står i gråværet på Slottsplassen og ser på bildet av sine gamle klassekamerater. Det er gått snart to år siden de «tok studenten» i 2007 og vinket farvel til gymnaset hjemme i Strängnäs, en søvnig liten sommerby langs innsjøen Mälaren utenfor Stockholm.

De var en typisk skoleklasse i en typisk liten by i Sverige. Og de gjorde et typisk valg for svenske ungdommer da skoletiden var over: Seks av 24 elever flyttet rett til Oslo for å jobbe.

Les også: RBK må låne penger for å betale lønn

Aftenposten besøkte Strängnäs denne uken for å høre hvorfor så mange utvandrer fra Sverige for å jobbe i Norge. Og vi trengte ikke lete lenge for å finne spor etter utvandringen som er i ferd med å farge Oslo gult og blått: Historien om skoleklassen og klassebildet med Nathalie fikk vi av resepsjonisten Lena Eklund (21) på hotellet der vi bodde.

På jakt etter jobb.

Historien fra Strängnäs er fortellingen om et voldsomt fenomen i Sveriges ungdomskultur. Det handler om unge på jakt etter eventyr, penger og erfaring. Eller rett og slett bare en jobb. For Nathalie på Slottsplassen var Norge bare noen tastetrykk unna høsten 2007.

–Jeg la inn en profil på et rekrutteringsnettsted. Så fikk jeg tilbud om en salgsjobb, med egen bil, gratis bolig, mat og fastlønn med provisjon. Det var så enkelt, jeg trengte bare å sette meg på flyet – som de betalte, forteller hun.

–Det er lettere å få jobb i Norge. I Sverige skal du ha den og den utdannelsen, og så og så mye erfaring. I Norge er det viktigere med personlighet. Og man kommer inn på masse jobbintervjuer man ikke får i Sverige.

Les også: Fikk sparken etter Aftenposten-oppslag

Ikke kresne.

Fire av de fem andre i klassen som dro til Norge, flyttet i kollektiv sammen. Svenskene gjør gjerne det for å holde høye norske husleier nede. De fikk arbeid på samme sted, en lagerjobb. Og lagerjobber er ok, forteller Nathalie. De som kommer hit, er ikke så kresne i jobbvalget. Selv jobber hun nå som selger i SATS.

–Det som er fint, er at ingen ser meg her. Hadde jeg sittet i kassen på ICA i Strängnäs hadde jo alle sett meg, til og med farmor hadde kommet forbi og lurt på hva jeg holdt på med. Og jobben trenger ikke være så kul, for man skal jo gjerne dra igjen om 3-4 måneder.

Hun har blitt værende, og har søkt seg til Universitetet i Oslo til høsten. Men de fleste hun kjenner, har reist videre ut i verden eller tilbake til studier i Sverige. Svenske ungdommer hopper i større grad enn de norske av utdannelsen for å ta et friår eller to før de fortsetter. Høye lønninger i Norge blir et springbrett til verden.

Mørketall.

At mange planlegger å være her bare for noen måneder, kan ha skapt store mørketall i innvandringsstatistikken som ble lagt frem torsdag denne uken. Statistisk sentralbyrå forteller om en veldig kraftig vekst de siste årene. I fjor flyttet nesten 7600 hit fra Sverige, en økning på 76 prosent fra 2004. Men svensker som kommer hit, trenger ikke registrere seg om de ikke skal bli lenger enn seks måneder.

–Og de fleste tenker jo at de ikke skal være her så lenge, sier Nathalie.

–Først tenker de «vi er her bare til sommeren», så blir det «bare til vinteren».

Etter hvert har hun selv skrevet seg inn i de norske registrene.

Ti år.

Men at omfanget av flytting er stort, kan Paula Artell og Helén Borg skrive under på. De møter Aftenposten på et av de lyse, nyoppussede møterommene i Arbetsförmedlingen midt i Strängnäs. Der forteller de ivrig om ungdommene de har ansvaret for – og om mulighetene i Norge. De vet mye om hvorfor unge svensker setter kursen hit. Artell har selv sendt mange av dem over grensen.

Det begynte for ti år siden. Sverige var i hardt vær. Artell fant ikke jobber til ungdommene hun skulle hjelpe.

–Vi satt med beina på bordet og klødde oss i hodet. Så fikk vi penger til et prosjekt.

Ti og ti Strängnäs-ungdommer ble satt på bussen, innlosjert på Kochs pensjonat i Parkveien og sendt på tre jobbintervjuer hver. 60-70 håpefulle ble til slutt skyflet over grensen. Det ble en umiddelbar suksess. Artell så dem aldri på Arbetsförmedlingen igjen.

–Det hendte at det kom et postkort, sier hun.

De første busslastene på nittitallet la grunnlaget for at også nye generasjoner nå finner veien fra Strängnäs til Oslo, mener Borg.

–Mange har eldre søsken som har vært i Norge. Det henger fortsatt igjen, sier hun.

For andre blir et hyggelig nytt land redningen i en vanskelig situasjon. Arbeidsmarkedet i småbyer har sine svakheter.

–Det er lett å bli stemplet i denne lille byen. Mange har ingen sjanse til å få jobb. Men drar de til Oslo, viser det seg at de duger når de sees med andre øyne. Vi er veldig takknemlige for at Norge finnes. Det er ikke samme interesse for Danmark. Ungdommene er redde for å ikke forstå språket, sier Borg.

Tøffere tider.

Denne våren har de to ivrige kollegene igjen fått litt å stri med, der de prøver å gi hjelp, selvtillit og veiledning til 305 registrerte arbeidsledige under 25 i Strängnäs. Finanskrisen har slått som en knyttneve i det svenske arbeidsmarkedet. Eksportindustrien stuper, kommuner skjærer ned i budsjettene, og takket være ansiennitetsregler er de unge de første som blir satt på gaten.

Arbetsförmedlingen sentralt regner med at krisen vil gjøre over en halv million svensker arbeidsledige i løpet av neste år. Og for de unge er situasjonen allerede utfordrende: Ved siste måling i mars regnet 26,1 prosent av svenskene under 25 år seg som arbeidsløse. Bare i Spania og Baltikum er andelen i høyere.

I Norge var det tilsvarende tallet 9,2 prosent i februar, nesten minst i Europa.

–Se verden.

Jonny Bergsmeds (19) er en av dem som har fått merke krisen på kroppen, og som nå får hjelp av damene på Arbetsförmedlingen. Da han var ferdig på skolen, begynte han hos Scania i Södertälje og laget deler til lastebiler. Så kollapset etterspørselen. Jonny sto på bar bakke.

–Jeg har sommerjobb på ICA, men leter etter noe bedre hele tiden. Alt mulig. Jeg er interessert i en sosial jobb, hvor man treffer mange mennesker. Drømmen er å bli politi, sier han.

–Du kunne ikke tenke deg å dra til Norge?

–Jo, jeg skal bare ta førerkortet først. Min kjærestes pappa har søkt jobb i Norge. Min søsters beste kompis bor i Norge, og jeg har vært der på ferie. Det er trivelige mennesker.

Oslos første fremmedarbeidere

Svensk arbeidsinnvandring er ikke noe nytt fenomen i Oslo. Rundt forrige år-hundreskifte var svenskene det dominerende innslaget av fremmedarbeidere i byen.

Som fremmedarbeidere etter dem har erfart, opplevde også svenskene diskriminering i møtet med nordmenn.

–Det rådet en klar forestilling om at svenskene rekrutterte forbrytere og fattiglemmer. En unge med svensk far og norsk mor ble kalt «bastard», skriver historikeren Knut Kjeldstadli i Oslo bys historie.

Fra grensebygdene.

Krisen etter eiendomskrakket i 1899 og usikkerhet omkring unionsoppløsningen i 1905 fikk mange svensker til å dra fra Norge. Myndighetene utviste også en del svensker som gikk på fattighjelp.

Svenskene kom i store grupper fra nabodistriktene på svensk side – Värmland, Dalsland og Bohuslän – da jernbanen mellom Norge og Sverige åpnet i 1860-årene.

Industrien langs Akerselva.

Antallet svenskfødte i hovedstaden ble nesten tidoblet mellom 1865 og 1900, fra 1400 til 13000. Andelen økte fra 4 til 10 prosent av byens innbyggertall, ifølge historikeren Jan Eivind Myhre.

De fleste svenskene søkte arbeid i industribedriftene som vokste frem langs Akerselva. Fra slutten av 1800-tallet kom også mange unge svenske kvinner som ble lokket av lønnet arbeid i tekstilbedriftene i Oslo.

Christiania Spigerverk i Nydalen, byens største industriarbeidsplass, var rekrutteringsbase for mange svensker, og de bosatte seg i de nærmeste bydelene – Bjølsen, Sagene og Torshov – hvor bedriften var en pådriver i boligbyggingen.

Mange svenske arbeidere kom også til Oslo fordi lønningene var mye høyere enn i Sverige. Dette var særlig tilfelle i årene 1914 til 1920, da norsk arbeidsliv hadde stor mangel på arbeidskraft.

Da arbeidsledigheten økte sterkt på 1920-tallet, ble svensker skyteskive. Ofte mente nordmenn at svenskene tok fra dem arbeidet. En annen oppfatning blant nordmenn var at svenskene krevde mindre lønn, noe som førte til lavere lønninger, skriver historikeren Gro Røde i bydelsboken «Livet langs elven».

Svenske nettverk.

Tidlig utviklet den svenske kolonien et nettverk av forskjellige organisasjoner. Det var selskapsklubber, misjonsforeninger, en sosialdemokratisk forening og et selskap som feiret minnedagen for «heltekonungen» Gustav Adolfs seier ved slaget i Lützen i 1632.

I 1882 ble «Svenska Föreningen» i Kristiania opprettet. I 1925 åpnet Margaretakyrkan.

Får kritikk for ungdomsledighet

Sverige fikk hard kritikk for høy arbeidsledighet blant ungdommer i en rapport Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la frem i desember. Organisasjonen hevder i rapporten at Sverige har den nest høyeste ungdomsledigheten blant OECD-landene, relativt til ledigheten i befolkningen for øvrig. Bare Island var relativt sett verre stilt i 2006, som er året rapporten henter tall fra, men hadde da et mye lavere generelt ledighetsnivå. Den er spesielt høy blant unge med dårlig utdannelse og innvandrerbakgrunn. Dette tyder på problemer både innen utdannelsessystemet og i arbeidsmarkedet, skriver OECD.

graf
Paula Artell og Helén Borg har sin fulle hyre med å hjelpe de rundt 300 arbeidsledige ungdommene i Strängnäs kommune. De lærer bort selvtillit og store tanker. Og de peker mot vest. Får de penger fra kommunen, setter de opp buss til Oslo eller en annen by i Norge. Norgesbussideen gjorde nemlig underverker for ti år siden, forteller Artell.
Paula Artell og Helén Borg har sin fulle hyre med å hjelpe de rundt 300 arbeidsledige ungdommene i Strängnäs kommune. De lærer bort selvtillit og store tanker. Og de peker mot vest. Får de penger fra kommunen, setter de opp buss til Oslo eller en annen by i Norge. Norgesbussideen gjorde nemlig underverker for ti år siden, forteller Artell.
Christoffer Byström (23) trener og drømmer om en jobb i kriminalomsorgen eller som politi. Den siste jobben han hadde, var å kjøre en isbil. Får han ikke napp det neste halve året, drar han til Oslo. Det er overhodet ikke skummelt, synes han. Christoffer har nemlig familie på Nesodden. Farmoren flyktet til Sverige under krigen.
Christoffer Byström (23) trener og drømmer om en jobb i kriminalomsorgen eller som politi. Den siste jobben han hadde, var å kjøre en isbil. Får han ikke napp det neste halve året, drar han til Oslo. Det er overhodet ikke skummelt, synes han. Christoffer har nemlig familie på Nesodden. Farmoren flyktet til Sverige under krigen.
Jonny Bergsmeds (19) er innom Arbetsförmedlingen etter at arbeidsgiveren Scania måtte legge ned flere hundre stillinger i Södertälje. Nå gjør han det han kan for å finne en bedre jobb enn å sitte i kassen på ICA.
Jonny Bergsmeds (19) er innom Arbetsförmedlingen etter at arbeidsgiveren Scania måtte legge ned flere hundre stillinger i Södertälje. Nå gjør han det han kan for å finne en bedre jobb enn å sitte i kassen på ICA.
Trivelige trehus, og en gammel domkirke. Strängnäs har mye å by på når varmen og turistene kommer til sommeren. Historien har også lagt igjen noen kapitler. Det var i denne byen Gustav Vasa ble kronet til Sveriges konge. Det skjedde 6. juni i 1523.
Trivelige trehus, og en gammel domkirke. Strängnäs har mye å by på når varmen og turistene kommer til sommeren. Historien har også lagt igjen noen kapitler. Det var i denne byen Gustav Vasa ble kronet til Sveriges konge. Det skjedde 6. juni i 1523.

Vad tycker du? Kommentera den här artikeln!

Jag söker jobb i Norge →
(För svenska jobbsökande)
Finn svensk personell →
(For norske bedrifter)
×
×

Det här är Sverige-Norge.se

×

  Logga in och börja söka.

×

  Logga in och börja söka.

×

  Skapa ditt konto och bli sökbar.

×

  Pröva på gratis & sök personal.

×

  Logga in och börja söka.

×

Skicka den här länken till en vän!

Vi har hjälpt norska arbetsgivare som söker svensk personal och har kandidater inom alla branscher.

×

Skicka den här länken till en vän!